Refr.: Steigen, din sang vell vi sønge, og sammen i takt skal vi gjønge! Du e vårt håp, vårres glede, i hjertet bestandig til stede: Du e blodet som gjer oss liv! Steigen, ditt navn vell vi prise, vi verden din skjønnhet vell vise! Høgreist, med glains a’ ei sagafortid - Steigen, vi vell sønge din sang!

Stritt kainn det storme vinterstid i Steigen. Skodde og regn gjær livet trist og tungt. Natta tar nesten heile himmelteigen, sola e vekk’ tel året rødma ungt. Seint bli’ det vårlig i ditt barske rike, lauvet bli’ grønt mot vinter’ns siste sny! Glømt e de lange, tunge daga, blomster i flor i aille haga! - Lyset e atter komme’ tel vårt lainn! - Refreng igjen....